"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

onsdag 7. november 2012

Obama!

Pju, så vant han valget. Takk og pris og evig ære. Ikke fordi jeg forguder han eller tenker at han vil gjøre alt så mye bedre, men fordi jeg oppriktig tror at han er langt bedre enn alternativet. 

Jeg husker da han vant presidentvalget første gang. Da bodde vi på St Vincent og hadde fulgt med på valgkampen i månedsvis, på amerikanske TV-kanaler. Vi var veldig klare for at det skulle utpekes en vinner. Jeg orka ikke å sitte oppe å se på valgvaken. Jeg skulle opp sammen med en 1-åring dagen etter, og de sover ikke lengere om morgenen fordi mammaen har sittet oppe halve natta for å finne ut hvem som skal bli den neste presidenten i USA. Men mannen min satt oppe. Da han kom og la seg hviska han: "vi vant". Og vi kunne sove godt begge to.

Dagen etter gikk jeg ut på verandaen. Steinhellene var varme av sola. Bladene på brødfrukttreet svaja sakte i den milde brisen. Stemningen var lett og glad. Alle trakk et lettelsens sukk. Alle gikk med litt ekstra rett rygg i dag. Smilene satt lettere enn vanlig. Og jeg husker at jeg så utover Mespo og tenkte; "vi vant, vi vant!". Den dagen føltes det som om jeg også var en av dem. En vincentianer. En vincentianer som kunne se seg selv i speilet, smile fornøyd til seg selv og tenke at det meste er mulig. Hudfarge trenger ikke å være en hindring. Å sette seg høye mål trenger ikke å være urealistisk. Å ville ha sterkere veldferdsordninger trenger ikke å bety at man ikke er ønsket som president for et av verdens mest innflytelsesrike land. Måtte det kommer mange til gode, denne gangen også. Lykke til med fire nye år i hovedsete!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar