"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

onsdag 30. mars 2011

En innledning!






Langt der inne i søvnen når du meg. Sakte rører kroppen min på seg, jeg kjenner at øyelokkene begynner å bevege seg. Men det tar tid å våkne. Det tar tid å kjenne at du snakker, at det ikke bare er en drøm. Selv om jeg har sovet flere sammenhengene timer enn på lenge så verker kroppen. Hodet er vondt. Nakken anspent. Skuldrene stive. Resten av kroppen så energiløs. Den vakre stemmen din pleier det alt sammen, og når inn til meg.

Du ligger ved siden av meg, kroppen din gynger, stemmen din ler, og gardinene danser. Jeg må smile. Jeg må åpne øynene og se at du virkelig er der. Og jeg tenker at i dag er dagen. Ja, så sannelig! Jeg har tenkt på det lenge. Det å skrive er så gøy, noe jeg virkelig vil. Men det er skummelt med slik blogg slik. Tenk at andre skal se hva jeg tenker da. Hjelpes!

Men så sitter jeg altså her, og skriver. Du leker på gulvet. Inspiserer en leke du aldri har sett før. Du finner ut av verden, med et utømmelig pågangsmot. Så da får jeg gjøre det sammen. Og så sier jeg like så godt - Heisann - her er jeg - håper dette blir en blogg vel verdt å skrive, og å lese!