Halsen er sår, musklene verker, hodet er tomt og tanken på at det virkelig har skjedd føles totalt absurd. Kan hun virkelig være død i dag også?
På jobb har jeg blitt møtt med så mye godhet. Herlige, livsglade barn. Mange gode blikk, klemmer og forståelse. Takk. Takk til dere alle. Dere har gjort det enklere å være trist.
Etter endt arbeidsdag henta jeg jentene i barnehagen. De lekte sammen da jeg kom. Det er så godt å se hvor gode venner de er. Vi gikk hjem. I vårt eget tempo. Slitne etter begivenhetsrike dager. Vel hjemme rulla vi ut piknikkpleddet på verandaen, fant fram is og vannmelon. Sola varma oss. Latteren og godheten deres varma enda mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar