Som sosialantropolog med stilling som fagarbeider i en kommunal barnehage får jeg ofte medlidende blikk og kommentaren; "så det er vanskelig å få en slik jobb som du er utdanna til?". Tja, det kan man jo kanskje si. Ikke det at jeg har prøvd. I alle fall ikke slik ordentlig. Da jeg tok mastergraden i antropologi, og fordypa meg i hva jeg anser å være fasinerende sider ved konflikten i Nord-Irland, tenkte jeg at jeg gjerne ville bli fredsforsker og fortsette å jobbe med politiske konflikter. Og det vil deler av meg fremdeles. For det er jo spennende, men også slitsomt. Krig er slitsomt. Og det blir ikke lystigere jo mer du vet om det.
Jeg har aldri søkt på doktorgradstipendiater eller andre stillinger som ville gitt meg muligheten til å ende opp som fredsforsker. I all hovedsak fordi da jeg satt og skrev masteroppgaven min kjente jeg at jeg trenger å gå ut av lesesalen. Jeg trenger å møte mennesker ansikt til ansikt og jeg trenger å leke og le. Så selv om jeg kosa meg med å skrive masteroppgaven min, og selv om jeg fremdeles synes konflikten i Nord-Irland er noe av det mest spennende i verden, så kom stadig tanken snikende til meg; "hadde det kanskje vært bra å jobbe i barnehage?". Og etter uttallige søknader så fikk jeg napp gitt. For det er ikke bare bare for en antropolog å få jobb i barnehage. Mange tenker at man er overkvalifisert. Samtidig på feil område, for hva vet vel jeg om å jobbe med barn?
Jo, masse! Og det mer jeg jobber med dem, det mer klarer jeg å sette ord på det. Jeg har et annet blikk enn de jeg jobber sammen med. En annen fagbakgrunn og andre fokusområder. Jeg tenker mer på systemnivå enn for eksempel førskolelærerne. De er mer vant til å se barn i grupper og i barnehagen, jeg er mer opplært til å tenke menneskelige system og samfunn som helhet. Sammen kan vi utfylle hverandre og utfordre hverandre.
Jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg i alle fall synes at dette har barna som vi møter i vår arbeidsdag godt av - de har godt av at det jobber folk med forskjellige fagbakgrunner rundt dem, som kan diskutere seg i mellom, som kan se forskjellige ting fra forskjellige vinkler. Til sammen klarer vi nemlig å ha mange tanker i hodet samtidig, og det må jo komme barna til gode! Førskolelærere er vant til å se verden på ett vis, til å se barn og institusjonen "barnehage" gjennom sine briller. Jeg mener at når det er noe så verdifullt som mennesker man jobber med så trengs det flere briller enn som så. Alle arbeidsplasser som går ut på å ta vare på mennesker trenger fagpersoner fra forskjellige miljøer som kan se ting på ulike måter. Og barnehager er ingen unntak.
I Norge i dag går de aller fleste barn i barnehage. Mange av dem igjen tilbringer mange timer av sin barndom innenfor gjerdene til disse bygningene. Og hva fyller vi bygningene med? Hvordan skal en barnehagehverdag være? Og hvordan skal vi møte barna - hvordan skal vi legge opp dagene for dem og hvordan skal vi omgåes dem? Jeg mener dette må være kontinuerlige diskusjoner, både for de som jobber i barnehage og for samfunnet forøvrig. Og da må det vel bare være fornuftig og vel at flere yrkesgrupper inviteres inn i barnehagehverdagen, for å kjenne den på innsiden.
Lønna er ikke mye å skrive hjem om. I alle fall ikke målt i penger. Og i alle fall ikke i de kommunene hvor man har nok førskolelærere, slik at vi andre med høy utdanning som også vil jobbe i barnehage kommer oss inn i form av fagarbeiderstillinger. Med fagarbeidere er også viktige og spiller sentrale roller i barnehager. Og pengelønna kan man kanskje med tid og stunder få gjort noe med. Anseelsen er noe annet. Det er ikke et høystatusyrke akkurat, det å jobbe med barn. Eller mennesker generelt. Men hva er viktigere enn våre barn? Hva er viktigere enn å lage samfunn vi alle kan føle oss vel i? Utfordringene ligger forran oss, i hopetall - hvordan systematiserer vi og lager en god barndom for våre minste? Hva skal vi legge vekt på for dem? For det er mye opp til oss voksne nå når barndommen mer og mer blir institusjonalisert. Og da trenger vi mange kloke hoder, som kan tenke ulike tanker, se situasjoner med forskjellige blikk.
Så til alle dere som er eller skal bli sosialarbeidere, samfunnvitere og helsearbeidere - dere har et annet blikk hva angår barn og barnehager enn det førskolelærere har - jeg mener at det trengs og oppfordrer dere alle nå til å i alle fall tenke tanken; "hadde det kanskje vært bra å jobbe i barnehage?".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar