Da jeg var barn trodde jeg at når man ble omtrent 12 år gammel var man voksen. Da visste man alt, kunne alt og var sikker. Jeg tenkte også at voksne har liv som er i orden, og stabile. Voksne har den jobben de har, den kjæresten de har, det huset de har, bestandig, tenkte jeg da. Da jeg ble 12 forstod jeg at det ikke stemte. Ettersom jeg ble eldre forsto jeg at det ikke stemte da heller. Det kommer ingen tid når man forstår alt, kan alt eller er helt sikker - eller når livet bare går sin vante gang, uten forandringer. Selv voksne opplever endring i sine liv. Dager som føles gode, dager som bare er vonde. Dager hvor man flytter inn, dager hvor man flytter om. Dager hvor man gjør ting man kan, nærmest mekanisk, og dager hvor man må lære mye nytt. Nye erfaringer og kunnskaper står i kø for å bli oppdaga, for å bli en del av den personen man hele tiden er. Man er aldri den samme. Det man kan om verden, og seg selv, endres hver dag - og dermed endres vi også. Selv vi voksne.
I dag vet jeg for eksempel hvordan navnefesten din var. Den var god. Den var en stemningsfull sermoni, to bunadskledde søstre, nære slektninger, latter, god mat, en rørende og minneverdig dag. Og på kvelden sitter jeg på rommet ditt og holder rundt deg. Du er trøtt, men finner ikke helt roen. Jeg synger lavt for deg, og kjenner den lille kroppen din tett inntil meg. Vi gir hverandre varme. Og jeg tenker at for bare noen måneder siden var dette et helt annet rom. Det ble brukt helt anderledes enn i dag. Gjester sov her. Bøker stod her og tilbød sin kunnskap. Nå er det ditt rom. Nå skal det være et sted hvor du kan leke, lære, trekke deg tilbake når du bare vil være du. Nå er det et rom som tar del i en stor omveltning i livet mitt. Jeg har fått ei datter, ei lita jente som jeg elsker, som jeg holder tett inntil meg, og som jeg håper har lyst til å dele sine tanker, håp og ideer med meg. Jeg håper jeg får lov til å være med på dine omveltninger, og minneverdige dager. Nå vet jeg at selv om livet kan se stillestående ut fra utsiden kan det være mye innhold på innsiden. Du ser på meg med tindrende blå øyne og minner meg på det, hver dag. Jeg holder deg tett inntil meg og håper at de vil fortsette med det, til evig til.
Kjære lille barnet mitt, måtte livet ditt ble fylt med så mye godhet og så lite smerte som mulig. Måtte de aller fleste av dine tårer være gledestårer. Og måtte du alltid vite at du har et plass på mitt fang.
Lykke til i livet, vennen min. Verden er heldig som har deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar