Noen venner.

Noen venner ser jeg ofte. Vi får mange opplevelser sammen. Ler, prater, lager mat, drar på turer, deler tanker, deler øyeblikk, deler dager. Fordi vi bor nærme hverandre kan vi avtale å møtes nesten når som helst. Vi kan møtes selv om dagen er tung, vi kan komme inn i hverandres hjem selv om rotet flyter og det er ikke så vanskelig å spørre om hjelp. Eller kanskje kommer hjelpen uten at jeg spør, uten at jeg egentlig forstår at jeg trenger det. Som i dag da jeg åpnet døra for et par venner av oss. I det jeg vrei på låsen til døra husket jeg at jeg ikke hadde sminka meg, at klærne ikke akkurat var de jeg ville valgt hvis jeg skulle ha beveget meg utendørs, at håret var som et reir. Akkurat da hadde jeg så vondt i hodet, var svimmel, følte at det var uoverkommelig å holde orden i hus, og i meg selv. Så da kom de inn, lagde middag sammen med oss, tok del i dagen vår og gjorde den god, gjorde den morsom, gjorde den behagelig.

Andre venner tar del i hverdagen min på en annen måte.Vi møtes ikke bare når vi vil, men når vi må også. På jobb for eksempel, eller gjennom skolen og barnehagen til barna. Og akkurat derfor blir hverdagen god. Akkurat derfor blir barnehagen, skolen, jobben noe å glede seg litt ekstra til.

Noen venner må jeg nesten møte litt ofte, for å bli godt kjent, fordi vi ikke har kjent hverandre så lenge ennå og har mye å snakke om. Mye å fortelle hverandre. Noen andre venner har jeg reist sammen med, besøkt nye steder sammen med, delt spesielle dager sammen med, dager som jeg sent glemmer. Selv om vi ikke møtes så ofte så føles det som om vi møtes hver dag. Kanskje fordi vi har sett hverandres gode sider, men også de litt mer irriterende. Kanskje fordi vi har vært med i situasjoner som var vanskelig for den andre. Kanskje fordi vi vet, uten at vi trenger å si det. Kanskje fordi vi kan si det meste og spørre om nesten alt, men også ikke behøve å si så mye. 

Noen venner har jeg hatt allerede før de ble født. Jeg har sett de utvikle seg fra bare ord, bare et intenst blikk som bringer et budskap, bare som en mage, til små mennesker som tar plass og er her, selvfølgelig. Helt selvfølgelig er ikke verden den samme uten dem. Måtte det ligge mange morsomme felles opplevelser å vente på oss. Måtte vi ha god tid til hverandre. Måtte vi kjenne at vi trives best sammen, uansett.