"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

torsdag 31. januar 2013

Nydelig hverdagskunst.

Eldstejenta mi kommer stadig hjem fra barnehagen med sekken full av tegninger. Eller hun tegner de hjemme, på rommet sitt kanskje, der hun av og til leker at hun er på skolen og skolelæreren har gitt henne diverse tegneoppdrag. Og det bugner over av tegninger. Noen mer forseggjort enn andre. Noen blir tatt vare på, de aller fleste finner dessverre veien til søplekassa etter at kunstneren har tatt natta og en småsliten og småfrustrert mamma rydder i alt "rotet". Noen få blir ramma inn og satt godt synlig på stua, slik at jeg kan se dem mange ganger i løpet av en dag. Aller mest fordi de får meg til å smile og fordi de varmer meg helt ned til hjerterota.Har du virkelig tegna den til meg? Tusen takk :)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar