I skyggen av Blokka.: Et ønsket turmål.

"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

søndag 5. august 2012

Et ønsket turmål.

Vi har en undergang vi, i rimelig nærhet til der vi bor. Rett og slett en ropetunell. Jentene elsker å gå dit. Her kan man rope så høyt man kan, eller hviske, eller snakke vanlig - uannsett blir det spennende når ekkoet kommer tilbake til en. I dag fant storesøstra ut at det passer fint å sitte inne i ropetunnellen og fortelle historier til lillesøstra, helst om sjørøvere for eksempel. Historiene rant ut av henne, til lillesøsterens store glede. De øvde seg også på å lage skumle lyder. Et spennende sted som ga fantasien fritt spillerom.