"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

fredag 18. januar 2013

Verdifulle telysholdere.

Eldstejenta mi har laget telysholdere. Det er lenge siden nå. Det er bare jeg som har fått de, hun vil ikke lage til noen andre, selv om jeg har foreslått det mange ganger. Andre ville kanskje ikke synes at de er så fine som det jeg gjør heller da. Jeg synes de er nydelige. Jeg synes det er noe av det fineste jeg eier. Spesielt den med hjerter på. Vi er like glade i hjerter begge to. Håpløse romantikere der vi er. 

Da hun var liten beibis tegna jeg hjerter på et ark og hang det ved stelleplassen hennes, slik at vi kunne se på og snakke om de mens vi skifta på henne. Som ansatt i barnehage følte jeg nok at jeg måtte lære henne noe. Som den noe litt slitsomt sentimentale mora jeg er ville jeg at den første formen hun skulle bli kjent med var hjerteformen. Jeg er klar over at det ikke er en slik der matematisk form som for eksempel en trekant altså. Men det kunne vel vært noe! Hjerter tar seg uannsett mye bedre ut på en telysholder enn det et kvadrat gjør. Synes nå jeg.
 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar