Den lange leken.

I dag har jeg hatt fri sammen med jentene igjen. Og mamma'n min. En ordentlig jentedag. Rolig og koselig har det vært. Vi har opplevd mye. Gjort mye. Lekt, spist, lest, rydda, kosa, og til og med vært turister i egen by. Det er så deilig å ta den tida man trenger til å gjøre det man vil. Hvilken luksus. Og jeg kjenner at det trengs. Både for store og små. 

De to jentene spretter rundt omkring og leker gjerne sammen. De løper, de roper, de pusler med leker, de ler. De ble stadig bedre kjent, og utvikler sitt eget sterke vennskap. Når de ser barne-tv ligger gjerne mini over fanget til storesøstra. Fanget til mamma'n er ikke å foretrekke.

Men av og til kommer Ella bort til meg. Kanskje står jeg på kjøkkenet, igjen, og lager, eller rydder bort etter, mat, igjen. Hun ser innstendig på meg. "Ikke kom inn på rommet mitt mamma. Bare rop hvis det er noe. Jeg går og leker den lange leken jeg". Så forsvinner hun. Som en forfriskende vind. Døra lukkes bak henne. Og jeg kan høre latter, stemmer, kanskje en lydbok eller musikk, jeg hører lyden av lek og føler stemningen fra ei jente som trives i sitt eget selskap. Hvis vi har hatt det travelt, med lange barnehagedager og sosial fritid, trenger hun ekstra lang tid for seg selv på rommet. Hun trenger ro, og å ha bare seg selv å forholde seg til. 

Roen ligger i huset. Kanskje ligger mini og sover i vogna si på verandaen. Alt blir stille. Da lar jeg stort sett alt ligge. Jeg kryper opp i sofaen og finner fram boka mi. Jeg forsvinner inn i en annen historie, et annet liv, for en liten stund i alle fall. Selv om jeg leser om andre, har jeg også bare meg selv å forholde meg til akkurat nå.

Etter en stund kommer hun ut fra rommet sitt igjen. Hun vil være sammen igjen. Hun har fått det hun trengte. Tid til den lange leken. Den leken som hun ikke må avslutte fordi den voksne sier det. Den leken hun styrer helt selv, uten å skulle involvere andre. Hun kommet ut fra rommet sitt og har overskudd og lyst til å forholde seg til omverden igjen. Jeg smiler mot henne, og kjenner at jeg gleder meg til det vi nå måtte finne på.