"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

søndag 2. desember 2012

Adventstid.

"Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv,
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede."

Det er en av de fineste sangene jeg vet om. Den når meg rett i hjerte. Vi ler, tenner lys, spiser godt, er sammen. Timer etterpå flimrer TV-bilder imot meg, fra Kongo. En kvinne ligger i en seng, med barnet sitt tett ved seg. En sykepleier sitter på sengekanten og styker henne over hodet, mens hun forteller om den dagen da tre menn kom inn i livet hennes, voldtok henne og drepte mannen hennes. Det siste mannen hennes opplevde var å ikke kunne hjelpe henne, ikke kunne forsvare henne, bare være maktesløs. Jeg ser mot min egen mann. Jeg klarer knapt å møte blikket hans. Tenk om det var oss. Tenk om det var vi som måtte oppleve noe slikt.

Leiligheten vår er fyllt med ting, med mat, varme klær. Vi er ikke rike, akkurat nå er vi et godt sykke unna, men vi har det vi trenger. Og utenfor huset vårt er det fred. Det bor mange i Norge også som er villige til å påføre andre smerte. Men det er ikke krig her. Det er systemer som kan beskytte oss. Det som hendte med henne kommer ikke til å skje med meg. Fordi jeg tilfeldigvis ble født i Norge.

Jeg ser på adventsstaken vår. Lyset som brente for kort tid siden. Jeg ønsker alle, hvor enn de måtte være, hvem de enn måtte være, en god adventstid. En adventstid fyllt av glede, håp, lengsel og fred. Jeg ønsker henne lykke til med alle de vonde dagene hun har i vente. Måtte de bli til å leve med. Måtte hun også innimellom kjenne på glede.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar