Bestefarsarva.

Bestefaren min er i mine øyner verdens vakreste. Og sterkeste. Han er modig, har sterke meninger som han fint tør å stå for. Han er vår løvebestefar. Fordi da vi var små hadde han hår som kunne stå rett opp på hodet hans, som en løvemanke, og fordi han er den sterkeste og tøffeste av de alle. Når jeg ser på han, ser jeg at jeg har arva mye fra han. Personlighetstrekk går igjen, kanskje fordi vi er slik der biologisk i slekt, eller fordi vi har vært mye sammen, og fordi jeg ser sånn opp til han. En av de personlighetstrekkene som jeg har arva fra min sterke, uslåelige løvebestefar er lettrørtheten. Det skal ingenting til før vi begynner å gråte. Jeg blir helt ærlig på gråten rørt over hvor flinke barna jeg jobber med på barnehagen er når vi har brannøvelse og de blir med oss voksne ut, rolig og behersket. For noen herlige barn! Når jeg ser på hvor flinke de er, og når jeg tenker på hvor forferdelig det hadde vært hvis det faktisk hadde vært en ordentlig brann, så må jeg bare tørke en tåre, og le av meg selv. At det går an! Men det går fint an. Bestefar er akkurat likedan.

Nå har jeg forberedt meg til denne dagen i omtrent en uke. Sett for meg de søte barna, og sunget sangen svakt for meg selv. Og innerst inne grua meg litt. For jeg vet jo at det ikke holder. Når 38 vakre barn skal stå forran meg og synge "Morgendagens søsken", ja da slå bestefarsarva til for fullt. Ikke hjelper det at gravidhormoner og gravidtanker svirrer rundt i kroppen heller. Jeg måtte kjempe hardt for ikke å gråte høyt og grenseløst. Jeg hadde mest lyst til å kaste meg ned på gulvet og hulke åpenlyst. Barna var så stolte, spente og flinke, ordene de sang traff meg rett i hjerte. Tenk om det virkelig hadde vært slik at alle de føttene som kan gå til de som trenger hjelp, hadde gått i den retningen? Men med hard selvdisiplin klarte jeg å ikke snufse så alt for høyt. Ansiktet mitt skalv, og jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke se på noen. På jenta mi måtte jeg se da, og når hun så tilbake, måtte jeg se bort, for da rant tårene. Ikke forstå jeg hvordan de andre foreldrene klarte å bare sitte der med stolte smil, men med helt tørre kinn. For meg hjalp det ikke når barna skulle synge morsomme sanger heller. De var jaggu meg like nydelige og flinke da også!

MORGENDAGENS SØSKEN

Tekst og melodi: Eivind Skeie

Mange barn rundt samme bord,
mange barn på samme jord,
det er vi, det er vi,
morgendagens søsken.

- Som søsken av jorden,
Bror Sol, Søster Vind,
står du og jeg sammen med
kinn imot kinn.
Jeg tar dine hender som rekkes
mot meg, du ser mine øyne som
smiler mot deg.

Mange øyne som kan se,
mange munner som kan le,
det er vi, det er vi,
morgendagens søsken.

- Som søsken …..

Mange føtter som kan gå,
dit hvor hjelpen trenges nå,
det er vi, det er vi,
morgendagens søsken-

-Som søsken …..

Mange hender vendt mot dem
som har mistet sine hjem,
det er vi, det er vi,
morgendagens søsken-

-Som søsken …..

Mange tunger som kan si
ord som gjør deg glad og fri,
det er vi, det er vi,
morgendagens søsken-

-Som søsken …..