Tidligere i dag strålte sola og varma opp verden. Nå legger snøen seg over bakken igjen. Vi drømmer om sol og sommer, men det er ennå en stund til de drømmene blir virkelighet. Det har regna så mye i det siste. Grått over alt. Men barna ser mest muligheter. Jenta vår lyser opp og synes det er herlig når det regner, for da kan hun jo lage klissklass! Og det vises på klærne. Hver dage ligger det hauger av møkkete uteklær på badet. Med tre barnehagedamer i hus får vaskemaskina noe å holde på med. Og den klager ikke den. Knirker bare litt, men klærne blir rene de. Og jeg er så takknemlig! Evig ære til de som har utviklet vaskemaskiner. Den er uten tvil favoritten min av alt elektronisk utstyr i heimen. Oppvaskmaskina begynner å innta en sterk andreplass, men den overgår aldri vaskemaskina. Å vaske klær for hånd, det er kjedelig det, og ikke minst vanskelig! Det blir jo aldri ordentlig rent.
Da vi flytta til St Vincent sommeren 2008 regna vi egentlig med at vi skulle være uten vaskemaskin i ca ett år. Da trakk jeg på skuldrene og tenkte at slik måtte det jo bare være. Lettelsen var imidlertid enorm da vi innså at vi faktisk kom til å ha vaskemaskin. What a fantastic! Jeg og Ella kom ikke til å tilbringe mesteparten av oppholdet i en bekk likevel!
Den dagen vaskemaskina ble kjørt hjem til oss skulle jeg imidlertid likt å være usynlig, helst i mange dager. Vi var allerede annerledes nok, hvite og fremmede som vi var. Alle antok at vi hadde massevis av penger. Og nå fikk ikke akkurat den antagelsen noen motargument. Nabobarna våre hadde knapt sko. Og vi fikk frakta inn vaskemaskin! Og jeg måtte bare innrømme at selv om det fremmedgjorde oss enda mer ifra det samfunnet vi nå skulle prøve å bli en del av, så var jeg så utrolig glad for å få den, late rikingen der jeg var. Og den ble en kjær venn. Da vi dro ble den overlevert til familien til de to guttene som vi hadde mye kontakt med gjennom året vårt i Mespo. Jeg antar at den har blitt en kjær venn for dem også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar