"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

tirsdag 13. mars 2012

Evig min.

Jeg går langs tomme gater nå. Regnet fyller lufta, gjør meg motløs, gjør meg sliten. Jeg ser opp på himmelen. Tunge dråper finner veien til kinnene mine. Under føttene min knaser grusen. Is og snø smelter. Kulden må vike.

Vær sterk, sier hun, strekk ut kroppen din, finn balansen. Jeg prøver. Så godt jeg kan. Og i dag kan jeg bedre enn noen gang tidligere. Øvelsene begynner å bli kjent for meg. Jeg kjenner at det letner mer og mer i hodet for hver gang. Det å bevege seg annerledes enn jeg gjør til vanlig utfordrer tankebaner også. Nå flimrer ikke lenger vonde bilder på netthinna. Nå blir jeg ikke lenger slått i magen av gamle minner. Jeg står stødigere enn før, og kan strekke ut kneleddet, slik hun sier. Ingen har noen gang gjort meg så sterk og modig som deg. Men ikke sterk og modig nok. Uten deg ble jeg svak, liten, puslete.

Når jeg ser mot vinduet ser jeg at regnet lager stier på glasset. Jeg lukker øynene. Men jeg kan ikke se deg.

Kanskje skulle det ha lukta sjokoladekake hjemme hos oss i dag. Eller hjemme hos meg. Langpanne med krem og masse deilig pynt, navnet ditt skrevet med seigmenn. Eller nonstoper kanskje. Men det lukter heller ferske brød og to nybada jenter. 

Av og til føles det som en drøm. Som noe jeg bare har dikta opp. Nå er det år siden. Nå har det vært der så lenge. Men jeg vet at du fins. Trygt og godt i hjertet mitt.

Jeg ser ofte ned på det tomme bussetet ved siden av meg. Hva ville du ha snakket om? Hva ville du ha sett?

Jeg går videre ut i kvelden. I mørket ser jeg lysene fra byen. Og tankene mine går til en annen by, til en ferie, for så lenge siden. Til et land som bærer på så alt for mye ødeleggelse og konflikt. Også min smerte har en rot der. Også mine smil har en rot der. Jeg har aldri villet være deg foruten. Men jeg kan ikke savne deg hele tiden. Som regel må jeg også tenke på andre ting. Som regel må jeg følge med på livet som leves rundt meg. Som regel vil jeg følge med på livet som faktisk leves rundt meg.






Forever Young

May God bless and keep you always
May your wishes all come true
May you always do for others
And let others do for you
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung
May you stay forever young
Forever young, forever young
May you stay forever young


May you grow up to be righteous
May you grow up to be true
May you always know the truth
And see the lights surrounding you
May you always be courageous
Stand upright and be strong
May you stay forever young
Forever young, forever young
May you stay forever young


May your hands always be busy
May your feet always be swift
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift
May your heart always be joyful
May your song always be sung
May you stay forever young
Forever young, forever young
May you stay forever young


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar