"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

fredag 24. februar 2012

If not for you....lalala

Jeg ligger på sofaen, sammenkrøpet under et pledd. Bob Dylans stemme fyller rommet med ro. Mini sover, febervarm og sliten, i senga si, mens storesøstra leker på rommet sitt. De siste nettene har bydd på lite sammenhengende søvn. Øynene mine glir igjen. Jeg skulle vaska, rydda, ordna, fiksa, men øynene glir bare igjen.

Siden er vi ute og går på isen. Vi sklir av sted og finner vårtegn langs veien. Lufta er frisk og løftet om lys og varme er ikke mulig å overse.

Vel hjemme fra butikken skal vi lage vaffler. Nå har vi jo alt vi trenger. Men mini er trøtt, og strekker armene sine imot meg. Vi danser til Dylans vakre stemme, hans rolige melodi. Hun peker på stolen, og vi setter oss ned. Hun gnir seg inntil meg, og jeg kysser henne lett på nesa. Hun smiler imot meg. Jeg prøver å holde øyene igjen, for å hjelpe henne til å finne ro og søvn. Men jeg bare må se på henne, bare må nyte synet av denne lille kroppen som nå ligger så tett inntil meg. Jeg skulle ha gjort så mye, på andre måter. Det er så mye jeg ikke rekker når jeg sitter slik. Vasking, baking, trening, lista er så lang. Men akkurat nå får alt annet bare være. Tenk at de er her! Tenk at de lever! Disse to som jeg får dele så mange timer og dager sammen med, dele glede, frustrasjon, savn, håp, drømmer. 

Ella sitter ved kjøkkenbordet og fargelegger en prins og en prinsesse. Av og til snur hun seg for å vise meg hvordan tegningene blir. Una blir stadig roligere i fanget mitt, og øynene smale. Jeg legger kinnet mitt mot den febervarme panna hennes. Og så sover hun. I mine armer. Ved mitt hjerte.

Utenfor er verden ofte skummel synes jeg. Så mange mennesker vil andre så vondt. Uforutsette ting skjer hele tiden. Av og til er det befriende å være ute i den store verden, og se alt det gode den også har å by på. For å prøve å se at ikke alt er vondt, vanskelig og skummelt.

Og her inne varmer sola meg i nakken. Lys og glede brer seg utover gulvet. Jeg hører den vakre stemmen din fortelle om fargevalg. Jeg kjenner den rolige pusten i den lille kroppen din, så tett inntil meg. Og i dag er det bare vanlige bekymringer som finner veien til meg. Ikke de overdøvende, de som tar så alt for stor plass. I dag er bare en vanlig dag, en hverdag, som vi deler sammen, slik vi vil.


If Not For You

If not for you
Babe, I couldn’t find the door
Couldn’t even see the floor
I’d be sad and blue
If not for you


If not for you
Babe, I’d lay awake all night
Wait for the mornin’ light
To shine in through
But it would not be new
If not for you


If not for you
My sky would fall
Rain would gather too
Without your love I’d be nowhere at all
I’d be lost if not for you
And you know it’s true


If not for you
My sky would fall
Rain would gather too
Without your love I’d be nowhere at all
Oh! what would I do
If not for you


If not for you
Winter would have no spring
Couldn’t hear the robin sing
I just wouldn’t have a clue
Anyway it wouldn’t ring true
If not for you


(Copyright © 1970 by Big Sky Music; renewed 1998 by Big Sky Music)







 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar