"Han hadde en egen evne til å leve helt i øyeblikket, uten å la tanken på fortid eller fremtid gripe forstyrrende inn. Og det viste seg som regel at hverken fortiden eller fremtiden tok noen skade av det"
(S. Hoel, Stevnemøte med glemte år, 1954; 17)

"Selvfølgelig kan jordbær gå. Bare de har et menneske med en kopp så"
Ella L, 4 år.

"Smil som du kan, Mamma!"
Una M, 3 år.

"If my hands are tied must I not wonder within
Who tied them and why and where must I have been?"
(B. Dylan, What good am I?)

tirsdag 27. desember 2011

Spennende lesing om barnehager!

I det siste har jeg kommet over doktorgradsavhandlinger og masteroppgaver som omhandler ulike aspekter ved norske barnehager. Jeg synes dette er spennende lesing, og vil derfor tipse om noen av de. Nå når stadig flere barn tilbringer stadig flere av sine barndomsdager i barnehager trenger vi en levende debatt om hva en barnehage skal være, og hvordan de fungerer og oppleves for våre minste borgere! Her er altså noen viktige og interessante bidrag.


 "Det moderne barn og den fleksible barnehagen" En etnografisk studie av barnehagens
hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet, av Monika Seland


Det moderne barn og den fleksible barnehagen







"Det nye barnehagebygget. Rom for barns beste?" En kvalitativ studie av barnehageansattes opplevelse av arbeidet med de yngste barna i det nye barnehagebygget, av Karen Marie K Valberg



 



Det nye barnehagebygget



"Hvilken stemme har du?". Om lek og samhandling i en flerkulturell barnehage av Marie Frøysadal Hetland.


Hvilken stemme har du?

mandag 26. desember 2011

Søvnråd for barn: Egner-metoden :)

For et par uker siden begynte den yngste av oss å bli noe urolig ved leggetid. Hun ville ikke legge seg. Hun ville ikke ligge i senga. Hun ble urolig hvis vi satt ved sengekanten, og gråt sårt hvis vi gikk ut. Fram til nå hadde det gått rimelig greit for henne å sovne på kveldstid. Litt tid hadde det jo av og til tatt, og urolige netter er vi blitt veldig vant til, men selve innsovninga har stort sett vært grei. Men nå stod hun altså der i senga og fant ikke ro i kroppen. Så da var det vel på tide da. Selv om vi egentlig har tenkt at hun er vel liten ennå.

En uke senere sitter hun på huk ved CD-spilleren som enn så lenge står på gulvet på rommet hennes. Hun trykker på knappene og når den velkjente stemmen fyller rommet smiler hele den lille kroppen og hun tar til å danse. Nå kan hun finne senga ja. Jeg gir henne en stor god-natt-klem, løfter henne opp i senga, der legger legger seg godt til rette med kosedyra og smokkene sine, og bare hører. Jeg står av lyset, hvisker "god natt", og lister meg ut. 

Av og til er mamma og pappa sine stemmer best. Av og til er det ønskelig av deres hånd ligger på kinnet, og deres tilstedeværelse fyller rommet med trygghet. Andre ganger må vi vike. Av og til er det Thorbjørn Egner som er og blir best.

"Vesle Morten Skogmus var den minste av våre minste venner i Hakkebakkeskogen. Han var bare en liten skogmus - ikke større enn som så - og det er ikke meget......"